For best visning Klikk her (deretter på bildene)
QIRO (Beyo Bel Qiro Rules)
Qiro fylte 2 år 3.oktober og er blitt en stor og flott ridgeback. Men det beste av alt er at han er så utrolig snill!! Han har deltatt på noen utstillinger og vært med på både spor - og  lydighetskurs. Hovedaktiviteten , (utenom å ligge foran peisen og slappe av) er likevel å gå turer i marka med familien eller med andre vi har blitt kjent med i ridgebackmiljøet i Trondheim.
Hyggelig for de voksne og artig for hundene å kunne springe og leke sammen.
Heidi og Atle

LEON (Madahiro's Kiangaza Kachiri)
"Leon vokser utrolig fort - ikke bare i størrelsen, men også i personlighet! Han elsker å løpe fritt omkring, spesielt i skog og mark. Men aller mest elsker han nok å leke med søskene sine! Når de treffes da føler vi foreldre oss raskt glemt! Det  er masse glede og liv i Leon, han tar alt på strak labb og er en skikkelig luring - men ikke minst så er han en skikkelig kosegutt! Både Leon og vi tobente ser frem til turer og treff fremover! " 
Amanda og Hans
KIRA (Dhiga Ladhipala’s Zabarijodi Bikira)
Kira begynner etter hvert å bli en gammal dame, men bare på papiret.  Kira løper fortsatt fra de aller fleste når hun føler for det. Hun liker å være med på alt vi foretar oss og har til og med vært med på biltur til Berlin. Hun tar det meste med knusende ro.  Det Kira liker aller best, bortsett fra mat, er å få gå turer i fjellet. Dess mer bratt og ulendt dess bedre. Kira liker nok best å gå tur med andre hann-ridgebacker. Favoritten blant disse er Silko.
May og Thomas

"Gladgjeng" May, Thomas og Kira


THELMA (Shangaza's Chosen One) og LAZY (Åkerløkka's African Connection)
 Disse to regjerer i Klæbu og sørger for at bygdas løver holder seg på avstand. De elsker turene på Vassfjellet og i Klæbus dype skoger. Thelma er den mest beskjedne av søstrene og har igrunnen litt "Ludvik" mentalitet, mens Lazy kjører på med friskt mot og tar de mulighetene hun får til å prøve noe nytt. Vi prøver å treffe de fine Trondhjems Ridgbackene så ofte vi kan og trener både lydighet og spor når andledningen byr seg.Hvis noen ønsker å utforske Klæbus geografi sammen med oss, er vi alltid beredt og har selvfølgelig en kaffekopp på luringen hvis noen roter seg inn i bygda.
Lisbeth Og Sturla

SAMUEL (Madahiro's Heir To The Throne) JESSIE(Madahiro's Limited Edition) LUCA (Madahiro's - Kiangaza Santano) Millie (Little Millie of Mada-hiro)

Min søster Helen, pleier å si at "noen må holde jorda i ro, med alle joggerene som løper rundt omkring på moder jord (det er nok hennes unnskyldning for å la være å jogge...) Veteranene Jessie og Samuel føyer seg nok innenfor Helens utsagn når det gjelder å være motvekt til de aktive ungdommene her i Trondheimsområdet ... Jessie er stadig på søk i andres lommer for å tigge godbiter, og hvem klarer å motstå henne med det "bleke ansiktet", og de store runde øynene - ikke mange.. ikke rart Jessie koser seg på treff :-) Samuel er en god og trygg hannhund for pubertale hannhunder, det går liksom ikke å vippe han av pinnen :-) Luca er siste tilskudd til flokken, en aktiv og glad liten herremann med masse energi.. - godt å ha RR-gjengen å ty til når "krutt skal brennes" :-) Millie er nok den tøffeste av dem alle - måten hun takler de store hundene på er beundringsverdig, forklaringen er imidlertidig ganske enkel - hun tror jo selvsagt at hun er en Ridgeback :-)
Gleder meg til et aktivt, entusiastisk og trivelig samvær med RR-gjengen her i Trøndelag.
Susan

TOYA (Esperanzas Estrella)
Toya er ei aktiv og vilter ridgebackfrøken som holder hus på Orkanger. Selv om hun er en livlig frøken, er hun samtidig en skikkelig sofagris, og kan ligge mange timer i sofaen dersom hun får lov til det. Ellers kan Toya kan mange kunster, hva gjør vi ikke for mat?? Har vi ikke noe godis, nei da kan det være det samme! Det beste hun vet er å løpe fritt i skog og mark, men aller morsomt er det å løpe sammen med andre ridgebacker på Øysand eller i marka forøvrig.
Asta Marie og Håvard


CONAN (Exgate's Unique Conan by Nelvis) - er en aktiv og livlig 'liten' krabat. Alt som er nytt er spennende, og skal helst både luktes, slikkes og tygges på. Han utvikler seg utrolig fort og begynner å få taket på både lydighet og spor (selv om lydighetstrening fort kan bli utroooooolig kjedelig når det er så mye annet spennende i nærheten). Det beste han vet er turene med Qiro og Toya. Qiro har vært bestevennen fra første gang de møttes på Øysand. Toya har nok blitt 'lillekjæresten'. De er akkurat som barn som erter, terger og lekesloss med hverandre, men egentlig er de litt småforelsket =) Hjemme er favorittaktiviteten 'godbitgjemsel'. Det er så vidt han greier å sitte i ro i gangen mens jeg gjemmer godbitene, og det blir full jubel i stua når han har funnet alle. Ellers så er det 'pipehøna' som får gjennomgå. Mamma og pappa blir gal av den hjerteskjærende lyden som kommer ut av den irriterende leken, men vi har ikke hjerte til å ta den fra ham fordi det er den eneste leken han vil leke med. Og når høna har fått nok, er det Leon (katten) som er nestemann som skal luktes, slikkes og tygges på. De er utrolig søte sammen, og selv om Leon er utrolig tålmodig så er det nok han som er sjefen. Vi ser fram til mange turer og treff i fremtiden, og synes det er utrolig flott at så mange står på for miljøet i RR-Trøndelag :-) Marte

CHILLIE (Djungelkattens Coolridged Chillie) Mitt navn er Chillie, hvis du syns navnet høres litt utenlandsk ut, så stemmer det. Jeg er opprinnelig en snerten snuppe fra Stockholm, men ble ”tvunget” hit til Trondheim av min nye familie da jeg var ca. 5 mnd gammel. Nå er jeg 3 år, men oppfører meg til tider som om jeg fremdeles er liten valp. ”Morsan” sier at jeg aldri vil bli voksen, noe hun egentlig er ganske fornøyd med. Kanskje er det litt kenguru-blod som gjør seg gjeldene, har hørt at det fins en og annen australier bak i slekta mi. Da jeg kom hit bodde jeg sammen med en voksen RR-dame, fantastiske Fia. Hun lærte meg alt som er verd å vite, men dessverre ble hun alvorlig syk. Vi savner henne veldig, både jeg og familien min. Det er såååå kjedelig å være alenehund.  Men ”morsan” har hvisket meg i øret at jeg kommer til å få en ny venninne, bare vi finner den rette kombinasjonen (aner ikke hva hun mener med det?) I mellomtiden koser jeg meg sammen med ”morsan” og gode RR-venner så ofte jeg kan. ”Morsan” er bitt av utstillingsbasillen, jeg prøver så godt jeg kan og ”støtte” henne, runde etter runde rundt i utstillingsringen. Må si at jeg syns det er mye lettere og ”støtte” henne nå som hun har ”oppdaget” sportrening. Da kan jeg i stedet trekke henne rundt i skogen på jakt etter gobitene hun har gjemt……det er morsomt det :-)
Liv